Visepresident Mike Pence ba om forståelse for at en riksrettssak mot Trump bare ville føre til økt spenning og splittelse i det amerikanske samfunnet. Men Demokratene trumfet igjennom en ny og bortkastet sak mot den sittende presidenten, samtidig som de skrur opp fordømmelsene, for ikke å si forfølgelsene av Republikanere som ikke har gjort avbikt og tatt avstand fra Trump.
I dagens sending vises eksempler på galskapen som preger Demokratenes ferd mot Det hvite hus. AOC (Alexandria Ocasio-Cortez) D-New York sier hun er redd for at republikanske kolleger i Kongressen vil drepe henne, mens hennes kollega Eric Swalwell (D-California) som havnet i den kinesiske agenten Fang Fangs fang, er oppnevnt til medlem i komiteen som skal lede riksrettsforhandlingene.
Rep. Eric Swalwell (D-Calif.) has said he did nothing wrong. His office, which hasn’t returned repeated requests for comment, has told news outlets that Swalwell cut ties with the suspected Chinese spy Fang Fang nearly six years ago.
Chang pointed out that David Vitter, the former Republican senator from Louisiana, also registered to work for Hikvision.
“This means we need to get China out of our political system, we need to cut our ties with the regime,” Chang continued. “We know that they’re exploiting the openness of our political system to overthrow our government.” (The Epoch Times)
Hans Rustad spør Geir Furuseth hvor dette skal ende. De blir ikke enige, men begge er enige om at Demokratenes hardkjør helt klart peker mot "krisemaksimering", et nærmest selvforklarende begrep som er godt kjent fra utallige marxistisk-inspirerte bevegelser...
Sendingen premierer på YouTube og Rumble etter kl 20, og den blir også tilgjengelig på våre Facebook-sider og som podkast på PodBean.
Vi lever i spennende tider, samfunnet er på full fart vei inn i totalitarismen. Nye avsløringer viser hvordan NGOer, Big-Tech og myndigheter samarbeider for å kontrollere oss ned til minste detalj. Er det noe pandemien og «det grønne skiftet» har vist oss, er det hvor skjøre vi er og at det menneskelige livet er radikalt forandret.
NGOer, med Bill Gates i spissen, har samarbeidet for å overta pandemihåndertingen fra verdens regjeringer og tjent absurde store summer på sitt arbeid. Det setter hele koronapandemien i et enda verre lys. Samtidig presser myndigheter, organisasjoner og hovedstrømsmedier på med mer av det samme: Mennesket reduseres til en sykdomsbærende kropp, en fiende av naturen, mens myndighetene setter alle kluter til for å beskytte oss fra oss selv og sørge for at vårt avtrykk er minimalt.
Det er det samme som skjer i klimapolitikken, som i koronapolitkken: Det er fryktporno, selvmotsigelser og manglende vitenskap, som ved hjelp av et propagandamaskineri uten sidestykke manipulerer folk til å være redde for seg selv og andre. Og mens vi oversvømmes med frykt, jobber myndighetene med teknologiske løsninger for å overvåke oss.
Velkommen til kveldens sending med Helena Edlund og Christian Skaug.
Knut Skaug Haraldsen (21) er konferansesjef for Nostoskonferansen som finner sted på Bristol hotell i Oslo lørdag 21. mai.
Vi synes dette initiativet fortjener å løftes frem. Det er nærmest uhørt med en internasjonal konferanse i Oslo om konservatisme. Det finnes knapt noe igjen i Norge som kan kalles konservativt. Her har vi unge mennesker som samler intellektuelle fra hele Europa.
Det er Foreningen for alle konservative studenter, Faks, som står for arrangementet sammen med Roger Scruton Legacy og tenketanken New Direction.
Nostoskonferansen på Bristol hotell i Oslo lørdag 21. mai: https://newdirection.online/event/nostos_conference
Klimatoppmøtet gir mediene påskudd til å skru opp klimapropagandaen enda noen hakk. Kan den som ikke er klimareligiøs, overhodet trenge igjennom denne propagandaveggen? Document fikk besøk av Klimarealistenes Geir Aaslid.
Det slo meg ved synet av menneskemengden som feiret at Benjamin Netanyahu var borte, at dette handlet om noe mer. Bibi kom godt ut av det med Trump. Er det selve mannsrollen som har forandret seg og blitt feminin slik at «gamlekara» ikke lenger tåles.
Trump fikk jo tømt billass på billass med skit over seg.
Men han er bare den siste i en lang rekke. Det begynte med Margareth Thatcher og Ronald Reagan. Thatcher var for pågående til at sentrum-venstre kunne godta henne. Hun provoserte sosialistene i EU og partikolleger synes hun var for dominerende.
Politikken har ikke lenger plass for politikere med stort format. Man vil gjerne hugge dem ned.
Ronald Reagan ble fremstilt som en undermåler som bare spiste godteri. Under ham mistet norske medier grepet på USA. I stedet overtok anti-amerikanismen.
George Bush ble fremstilt som cowboy og denne stereotypen ble brukt til å nedkjøre politikere man ikke likte. Det mediene ikke forsto var at de selv ble gradvis dummere. Da Trump slo knockout på eliten fikk de sjokk.
Trump ble deres besettelse. De fremstilte ham som alt de ikke likte ved en mann.
G7 og NATO-møtet feirer den nye enheten over det de tror er hans politiske grav. Selv er de blasse, ubetydelige politikere som mer og mer ligner en nomenklatura, en privilegert elite slik det var i det gamle Sovjet.
I sinn og skinn er de uegnet til å lede. Det vil bli mer og mer synlig.
Den feminiserte mannen og det feminiserte systemet har ingenting å stille opp mot den voldskultur som folk fra MENA-landene har med seg. Domstolene tror på å være snill og begår dermed en enda større urett, mot ofrene og potensielle nye ofre. Øyvind Thuestad ser dette utspille seg i rettssalene daglig.
Når Guds Sønn skal døpes, er det ikke en av de fromme, velkledde og rituelt rene yppersteprestene Jesus går til – nei, det er til Johannes Døperen. Den samme Johannes som levde et liv utenfor samfunnet, og som gjorde seg kjent for å være både uryddig og provoserende.
Det er så typisk for en Gud som hele tiden snur på perspektivene våre, og som dømmer oss på helt andre måter enn vi dømmer hverandre. Men det er også en viktig påminnelse om at det kristne dåp er for oss alle – hvem vi enn er, hvilke byrder vi enn bærer og hva vi enn har gjort, er vi alltid velkommen til å bli døpt inn i Guds store, herlige og noen ganger merkelige familie. Du hører hjemme der.
Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!
2. søndag i åpenbaringstiden
Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham. Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?» Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje. Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»
Matt 3:13-17
«Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir,» sier Jesus. For Gud gir alltid mer. Gud gir det annerledes, det vi ofte ikke vet at vi trenger, men som gir oss kraft til å forandre oss selv og verden når vi mottar det.
Så da Jesus forlot disiplene, etterlot han den vakreste og viktigste gaven i sitt sted: Den Hellige Ånd. Den som gir liv – her på jorden og i evigheten.
Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!
Pinsedag:
Jesus svarte: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Det ordet dere hører, er ikke fra meg, men fra Far, han som har sendt meg.
Dette har jeg sagt dere mens jeg ennå er hos dere. Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. Dere hørte at jeg sa: Jeg går bort, og jeg kommer til dere igjen. Hvis dere elsket meg, var dere glade for at jeg går til Far, for Far er større enn jeg. Nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer.»
Joh 14:23–29
Videoer fra pexels:
Video by lam loi: https://www.pexels.com/video/a-rice-field-sways-by-the-wind-2876087/
Video by Aaron Burden: https://www.pexels.com/video/a-wooden-bench-besides-a-foggy-lake-2883389/
Det er en av de store øyeblikk i 68'ernes historie at de ved hjelp av lekkasjer klarte å stanse krigen i Vietnam. Psykologen Daniel Ellsberg fikk tak i Pentagon-papirene som fortalte den usminkede sannheten om krigen, og den var en helt annen enn general Westmoreland sa offentlig.
Det snudde krigen. Sammen med Watergate symboliserte det frihetens seier over et lukket system. Pressefriheten var en umistelig del som gjorde sannheten mulig.
Men nå er rollene byttet om.
Jack Moxey fikk overlevert Hunter Bidens laptop. Han ble rådet til å legge ut deler av innholdet ellers ville han være en død mann. Men da han gjorde det ble alt innhold tatt ned i løpet av minutter. Dette var ikke Big Tech. Det var Den dype staten som viste sin makt.
Kun ett land klarte de ikke kontrollere: Sveits. Fildeleren i Sveits fikk stå urørt.
Samtidig begynte svarte Suburban'er dukke opp utenfor huset til Moxey. Han følte det ikke lenger var trygt å være i USA og flyktet til Sveits. Der sitter han med it-eksperter og gjenskaper Hunters laptop.
Hunters laptop kommer til å symbolisere en hel ære. Det er Robert Muellers, Russiagates æra og det slutter med laptopen til sønnen av visepresidenten, nå innsatt som president, et kokain- og methvrak som gjør hva som helst for penger.
Det er historien om USAs sønderrivelse og nedgang.
Dagsorden denne uken blir en blanding av skogpod og Dagsorden. For en østlending er det overveldende å kjøre fra Eidsvoll og Oslo-gryta og nedover E18. Det er en stor reise som sikkert gjorde ekstra inntrykk pga reiserestriksjonene.
Vi som bor rundt Oslo lever i en boble uten å være klar over det. Vi tror vi er i det minste Norges sentrum, men andre lever i sin tilværelse ganske uberørt av Oslo. Oslo er begynt å bli spesiell og utvikle forestillinger om seg selv og Norge som ikke stemmer med virkeligheten. Oslo er ikke sivilisasjonens høyeste nivå, det er snarere et eksempel på dens forfall.
Det ser vi tydeligere når vi møter en rolig, velordnet, velstående by som Stavanger.
Hvorfor snakkes det ikke mer om det store spranget mellom fremstilling og virkelighet som preger Oslo og resten av landet? Trolig fordi man da måtte rive forstillelsen som står som et stillas rundt hovedstaden.
For en østlending er det forfriskende å komme til Vestlandet. Det er ikke var vakkert, det er også en påminnelse om hva vi fortsatt er.
Alf R. Jacobsens bok er i hus og er på vei ut til alle som forhåndsbestilte. Torsdag kan de som vil oppleve et 40 minutter langt foredrag av forfatteren. Stalins svøpe reiser mange spørsmål om Arbeiderpartiets rolle etter den russiske revolusjon. Ting som er opplest og vedtatt viser seg å være mer komplekse og man oppdager til ens forbauselse: Det kunne gått annerledes. Norge måtte ikke falle ned på de alliertes side. Fordi vi har vært heldige tror vi at vi er beskyttet. Men det er vi ikke.
Innsikten i historiens forløp og de personlige valg som kan koble en nasjon inn på et annet spor, burde lære oss å navigere i dag. Men det står dårlig til med den historie bevisstheten om at ting kunne gått annerledes. Det synes nærmest som om viljen til handle og skape sin egen historie svikter.
Alf R. Jacobsens bok forteller oss noe om hvordan politikerne i eksil-regjeringens satte sine egne ambisjoner foran norske interesser. Det kunne gått helt galt.